Farmor Marta og Eirin på langtur...

90 år er ingen alder for en som er ung.

Etter noe runder med overtalelse , bestemte farmor Marta seg for at hun ville ta turen til Madagaskar påny, 15 år etter at hun var her sist. Med Eirin som veiviser gjennom alle labyrinter, kontroller og terminaler, kom de vel fram.

Vi hadde noen fantastiske dager sammen, med tog til Østkysten, fotvask i Ankaramalaza, bading i Det Indiske Hav og tur gjennom regnskogen. Vi havnet midt oppi en av årets sykloner mens vi oppholdt oss i de enkle bungalowene ved havet. Det var spesielt å merke hvordan naturkreftene herjet med landskapet rundt oss, havet som buldra, vinden som fikk hytta til å riste, og regnet, som slo mot vinduslemmene. Mange trær og også noen hus blåste ned i løpet av natta. Eirin har jo opplevd verre stormer her før, men mor tenkte vi kanskje ble litt skremt av både vinden og lydene, og vannet som steg faretruende. Men nei, dette var spennende må vite!!! Akkurat som turen til Ankaramalaza og Fihaonana i steikende varme, timer med kjøring gjennom mange slags landskap. Ikke ett minutts blund på øyet. Alt ble registrert og kommentert. Vi har vært reiseledere for mange grupper her ute, både unge og eldre, men få har lagt for dagen et slikt engasjementet og slik interesse for alt og alle!

Takk for noen gode dager sammen!
Vedlagt er et lite knippe bilder:

Så er vi i gang igjen.....

Så er vi i gang igjen.

Nå er det ikke først og fremst bloggen jeg har i tankene.
Men for all del, den også.

Etter måneder med bloggtørke, er vi på plass, med ny layout, ganske enkelt fordi frokostbordet vårt er flytta til frodig uteplass på nedre del av tunet her i Antsirabe, og vi har mye på hjertet.

Som mange av dere har lest eller hørt, så er vi inne i en ny krise her på Madagaskar. Politisk uro og brenning, ruteknusing, plyndring og dessverre, mange tapte liv. Etter 2-3 dager med demonstrasjoner og uro, er Madagaskar nå falt til ro og folket sørger. Det var så mye som skulle vært annerledes. Landets president hadde jo så mange gode intensjoner og idealer. I hvert fall var det slik vi oppfattet det. Kirkens folk jublet i 2002 og hyrdebevegelsen gikk i spissen for å markere støtte til denne Guds mann som nå skulle få land og folk opp av fattigdom og elendighet. I dag er det mange som er desillusjonerte.

Som en av våre arbeidere sa: "Nå gråter jeg meg i søvn om kvelden."
Og vi gråter med.


Hva er det som er gått galt?
Ja, det er ikke godt å si, men når den vanlige mannen i gata ikke opplever at hverdagen blir lettere, snarere tvert imot. Og samtidig erfarer at det er mange i dette landet som beriker seg på fellesskapets ressurser. Ja, da går det galt til slutt. Ordføreren i Tana valgte å sette ord på det mange tenkte da han kalte landets styre for diktatur og krevde ministeres avgang p.g.a. vanstyre. Planer om salg av store landområder til Koreanske Daewoo og stenging av ordførerens TV-stasjon, gjorde ikke situasjonen bedre.


Så er vi altså tilbake til tiden før Jumbo Score, Zoom, Shoprite, Leader Price og Magro. De ligger alle nede, enten i aske eller plyndret og rasert. De var symboler på et Madagaskar som ville opp og fram. Nå er det nok mange som føler og tenker at det er en lang vei å gå.


Vi får se. Kanskje retter ting seg veldig fort. Kanskje kan det komme noe godt ut av denne krisen. Kanskje har det vært en lærepenge og sterk påminnelse om behov for kursendring for landets president og regjering. Det ligger mange spennende dager foran oss.









Røyken stiger opp fra Magro-varelageret i Antsirabe.