Så var det tid for å blogge litt igjen!Jeg lovte noen glimt fra Fandriana, og her kommer de.
Fra øverst og nedover :
Gunn underviser i helse, hygiene, ernæring og sykdomslære.
Det er 5 klasser, 2 med artium, 2 med ungdomsskoleeksamen og
en liten klasse der elevene ikke har mye skolegang, men de har praktiskert som lærere og kommer fra områder som er isolerte. Det er bare elever med artium som får godkjent lærerskoleeksamen. Det er totalt 126 elever på lærerskolen(SFM) i år. Den største klassen har nesten 40 elever. På bilde 3 er Sabao fra Vohipeno. Hun er 45år, hyrde i kirka, utdannet teolog, men kvinnelige teologer blir ikke ordinert her, så hun vil heller satse på læreryrket. Hun skal begynne som lærer på en liten skole ikke langt fra Ankaramalaza på Øst-kysten, og vi gleder oss alt til å reise ned for å besøke henne etter at hun er kommet i arbeid.
9.mars var vi på besøk i en liten menighet ca. 5 mil fra Fandriana, sammen med 5 elever fra skolen. Elevene hadde laget et lite kor og sang 4-stemt. Presten i kirka er en gammel kjenning fra Morondava, Rabemahafaly, som tidligere var evangelist i mange år, men som nå har utdannet seg til prest og har bygd opp en menighet på 150 voksne og nesten like mange barn (søndagsskolen) i løpet av kort tid. etter gudstjenesten ble vi invitert hjem på middag i det lille huset med 2 rom, der middagsbordet nesten fylte dene ene. På veien hjem sovnet elevene i bilen. Den 8.mars er kvinnedagen og den ble markert på SFM ved at mennene laget mat til alle kvinnene. Arild hadde ansvar for forretten, og 5 gutter ble satt i gang med å raspe gulerøtter. Ris og kjøtt ble kokt på store kjeler ute. Våre franske venner, Marlene, med dattera Sara, venter på at maten skal bli ferid!
Vi er i gang med å etablere en liten demonstrasjonsgård på skolen, med grønnsakshage, kompost, høner, ender, frukttrær og div. og elevene ble satt i gang med å rydde området der gården skal etableres. Vi skal dyrke biologisk og måtte derfor kjøpe kumøkk som gjødsel. Den ble transportert inn i kjerrer. Neders er Ellistid i full gang med å plante kamfertrær. Hun er datter av Gornard, som Arild har kjent fra helt fra 1979 da de samarbeidet om en demonstrasjonsgård utenfor Manakara. Morsomt! – og så gir det litt perspektiv over det en har fått vært med på gjennom mange år!!
