Så var det tid for å blogge litt igjen!Jeg lovte noen glimt fra Fandriana, og her kommer de.
Fra øverst og nedover :
Gunn underviser i helse, hygiene, ernæring og sykdomslære.
Det er 5 klasser, 2 med artium, 2 med ungdomsskoleeksamen og
en liten klasse der elevene ikke har mye skolegang, men de har praktiskert som lærere og kommer fra områder som er isolerte. Det er bare elever med artium som får godkjent lærerskoleeksamen. Det er totalt 126 elever på lærerskolen(SFM) i år. Den største klassen har nesten 40 elever. På bilde 3 er Sabao fra Vohipeno. Hun er 45år, hyrde i kirka, utdannet teolog, men kvinnelige teologer blir ikke ordinert her, så hun vil heller satse på læreryrket. Hun skal begynne som lærer på en liten skole ikke langt fra Ankaramalaza på Øst-kysten, og vi gleder oss alt til å reise ned for å besøke henne etter at hun er kommet i arbeid.
9.mars var vi på besøk i en liten menighet ca. 5 mil fra Fandriana, sammen med 5 elever fra skolen. Elevene hadde laget et lite kor og sang 4-stemt. Presten i kirka er en gammel kjenning fra Morondava, Rabemahafaly, som tidligere var evangelist i mange år, men som nå har utdannet seg til prest og har bygd opp en menighet på 150 voksne og nesten like mange barn (søndagsskolen) i løpet av kort tid. etter gudstjenesten ble vi invitert hjem på middag i det lille huset med 2 rom, der middagsbordet nesten fylte dene ene. På veien hjem sovnet elevene i bilen. Den 8.mars er kvinnedagen og den ble markert på SFM ved at mennene laget mat til alle kvinnene. Arild hadde ansvar for forretten, og 5 gutter ble satt i gang med å raspe gulerøtter. Ris og kjøtt ble kokt på store kjeler ute. Våre franske venner, Marlene, med dattera Sara, venter på at maten skal bli ferid!
Vi er i gang med å etablere en liten demonstrasjonsgård på skolen, med grønnsakshage, kompost, høner, ender, frukttrær og div. og elevene ble satt i gang med å rydde området der gården skal etableres. Vi skal dyrke biologisk og måtte derfor kjøpe kumøkk som gjødsel. Den ble transportert inn i kjerrer. Neders er Ellistid i full gang med å plante kamfertrær. Hun er datter av Gornard, som Arild har kjent fra helt fra 1979 da de samarbeidet om en demonstrasjonsgård utenfor Manakara. Morsomt! – og så gir det litt perspektiv over det en har fått vært med på gjennom mange år!!
6 kommentarer:
Begynner å skjønne mer og mer hva livet i Fandriana dreier seg om. Så gøy å se at dere finner små gleder i flere av tingene dere driver med.
I dag fikk vi flytta alt stæsjet opp til Grefsen. Leiligheten er ikke helt ferdig, men det er bare småting igjen. Håper ting er klart til at vi kan leve og bo der etter påske.
*God påske*
Fint innlegg mamma og pappa.!! Ser ut som at dere har fått satt dere mere eller mindre inn i arbeidsoppgavene deres.
Tusen takk for både flotte påskeliljer og innlegg i vårt land. Det var skikkelig koselig og overraskende.. Dere er knallbra=)
Ha en fortsatt fin påskeferie!!:)
Så flotte bilder og ikke minst underholdende tekst!
Det ser ut som dere koser dere stort, og det er godt!
Stor klem fra Lise
Du verden, så moro å se bilder og tekst fra dere. Vi har ventet spent på hva som ble arbeidsoppgavene deres, men nå ser det ut til at ting begynner å flaske seg.
Kan du forresten ved en aldri så liten og ledig stund hjelpe meg med å finne på et kart hvor presteskolen ved dinosauren ligger. Mister Dinosaur ønsket å vite det.
Mange fine bilder! Det er så godt å se at dere har det bra! Mamma, du tar deg utrolig foltt ut foran tavla synes jeg:)
Kanskje kommer det noe saftig stoff fra påska og norgesbesøket etterhvert? (ikkenopressaltså)
Å, jeg blir fylt med så mange følelser når jeg ser på bildene deres og bloggen! Når jeg ser elevene (Tsabao bl.a), byggene, dere, naturen... Savner sånn å bo i Fandriana! Håper dere har det fint også etter operasjon og litt av hvert. Savner dere! Klem fra Ingrid Karin :)
Legg inn en kommentar