Adventshilsen

Det er vel ikke mange steder i verden hvor naturen er så tilpasset kirkeåret som her. Allerede i flere uker har sjakarandatrærne her ute mint oss på at vi nærmer oss advent. Det finnes knapt noe vakrere enn store sjakarandatrær i full blomstring. Her noen glimt fra hovedstaden.

Vi står på farten og reiser til Fandriana nå. Blir borte til ca. 8.desember. Når vi kommer tilbake til Antsirabe og internettlinjer regner vi med at mailboksene og kommentarfeltene på bloggen er breddfulle ....... En god adventstid ønskes dere alle !!!

Sola i havet

Sammen med noen av tomb-elevene tilbragte vi siste kvelden i Mahajanga på stranda for å se sola forsvinne i Mosambique-kanalen.

Med over 25 grader i lufta og en sval kveldsbris som strøk over svette panner så vi hvordan sola i løpet av noen minutter sank ned i havet. I sånne stunder er det godt å være menneske.

Og det er lett å være glad i den jorda vi er satt til å leve sammen på.

Og det er lettere å være glade i hverandre.

Enda et år har vi fått være sammen med en flott ungdomsgjeng fra Tomb jordbruksskole, eller videregående, heter det vel nå.

Og vi er veldig takknemlige over å bli inkludert i en så fin gjeng.

Vi ønsker dere lykke til alle sammen!

Må Gud velsigne dere og bevare dere fra alt vondt!

Tomb-elever på tur 2

Les Madras, flotte bungalower i lokal stil under tunge mangotrær som bugnet av nesten moden frukt.
Basseng i hagen og senger med gode madrasser. Hit var det godt å komme etter to svette netter i telt.


Kirka i Katsepy.
Gunn debuterer som tekstleser på engelsk, med full konsen-
trasjon om å se hva som står i den gamle, fillete utgaven av The Holy Bible.
Rune ser ut som han ikke har gjort annet enn å synge gassiske salmer.
I likhet med oss andre, er Silje stum av beundring over hvordan Rune briljerer med å treffe riktige vokaler til rett tid: Fa-ha-so-a-va-naaaa.

Båttur med Shalom.
Tøffe gutter. Noen tøffere enn andre. Mens noen har hår på haka eller i nesa er Arne gutten med hår på brøstet og vind i håret. Som barka havsegler nyter han turen ov Katsepy-stredet i deilig kveldssol.

Tomb-elever på tur 1

Rune var med på tur første gang i 1999, som begynnelsen på et trivelig og berikende samarbeid om tilsammen 5 turer med Tomb-elever. Her studeres vekstforholdene til Manihot esculenta, eller Maniok.
"Sættn i jola å du kainn plokk fir ny om nånn vekka!"




Fra Betafo.
"Søt er jeg og høyt henger jeg" - sa Kristina og titta ut av vinduet .













Caroline og Guro på taubro over uttørka elveleie i parken Antanifasika ved Mahajanga. Vannflaska ble en fortrolig venn i løpet av turen.



I jungelen er det mange rare dyr og vakre fugler.
Om kvelden trekker de inn til kildene for å slukke tørsten...

Tur på landsbygda

Torbjørg Andersen er jordmor og engasjert i prosjekt for opplæring av lokale jordmødre og "fødekoner". Gunn Elén ble med på turne på landsbygda for å være med på kurs for disse fødekonene.


Etter noen mils kjøring streika Patrolen, og misjonens mekaniker, Sily, måtte tilkalles. Denne gangen hjalp det ikke med tyggegummi og ståltråd. Bilen måtte taues til verksted og jentene fortsatte turen i en annen bil.


Velkomstkomiten er på plass.

Det er alltid moro å se på blekansikter når de kommer til byen.

Vel installert, med god kveldsmat, ris og gulerøtter.
Frokost, ris og egg. Middag, ris og grønne blader, med litt kjøtt. Liker du ikke ris, så har du trøbbel.......





Dramatisering av fødsel, med klipping av navlestreng, vasking av barn legge til bryst++++ . Ser ut til at det ble en velfødd albino denne gangen...




Morgenstemning fra landsbyen.
Gatene kostes så støvskya ligger tett mellom husene.

Gunn kom hjem beriket med gode opplevelser og erfaringer. -og 98 velplasserte loppestikk, på tross av godt stell og rene gater

Mer Fandriana...

Arild handler caps.

Endelig, etter 14 dager på øya uten capsen som bekrefter at nå er vi på Madagaskar, finner Arild hodeplagget som sitter godt også i motvind, på torget i Fandriana. 4kroner og 50 øre, takk.

Stemningsbilde fra torget.



Mor med barneflokken rundt seg rister peanøtter i en hjemmelaget ovn / varmetrommel. Enkelt men velegnet for å få peanøttene akkurat passe stekt uten at de blir brent.





Under sjakarandatreet, bak hekken som skiller hagen fra den røde jordeveien, finner vi murhuset som blir hjemmet vårt de neste åra.
I bakgrunnen, lærerskolen, som vi på en eller annen måte er knyttet opp til.

Verandaen utenfor huset er omkranset av klatreplanter, pasjonsblomst, som samtidig bærer både nydelige blomster og frukt som snart er høsteklar, pasjonsfrukt eller grenadell.


Panserdama i bakgrunnen er leid inn.....

Glimt fra Fandriana

...som vi nevnte tidligere, så var vi en snartur innom Fandriana, byen der vi sannsynligvis vil tilbringe det meste av tida de neste årene.

På veien kom vi over denne åpenbaringen fra planteriket, en orkidé i full utfoldelse.

Riktignok ikke helt vill, vi fant den i en leirpotte langs veien, men allikevel....







Tårnene på den lutherske kirken i Fandriana rager over blikktakene i byen.

Fandriana er ikke en stor by, til tross for at det bor ca. 33.000 innbyggere her. Byen ligger utenfor allfarvei, 4-5mil øst for hovedveien mellom storbyene Antsirabe og Fianarantsoa.

P.g.a. beliggenheten er derfor infrastrukturen ikke helt på topp. Støm og vann kommer og går i små uberegnelige doser, og telefon har vi foreløbig ikke fått til å virke. Men vi har solceller og egen vanntank på taket, samt fryser som går på gass, så vi er priviligerte i forhold til de fleste andre rundt oss.


Jentene på by´n.........


Da vi kom til Madagaskar som familie i 1984 var Marie en av de første vi ble kjent med, ei ung jente som kom på døra vår og spurte om vi trengte hjelp i huset. Siden har hun fulgt oss og hjulpet oss med mat, klær, vask og barnepass. Med sitt nydelige vesen og stille, forsiktige nærhet har hun vært en god støtte for oss.

Og nå er hun igjen på plass, som vår hushjelp i Fandriana.

Endelig på plass !

Så er vi på Madagaskar, da.
For anledningen avbildet utenfor kirkas hovedkontor, med utsikt over hovedstaden, Antananarivo, eller Tana, som vi sier her.

Trøtte etter pakking og reising, men flott å være i et land som akkurat nå vårblomstrer.........

Arild blomstrer også, sammen med gamle og nye venner i FLM (Den gassisk Lutherske Kirke).
Her sammen med bl.a. Noely, som vi har kjent i mer enn 20 år, og som i dag er leder av kirkas utviklingsdepartement.
















Skal det være et sykkelhorn, eller ti........?

Stemningsbilder fra Antsirabe nå i kveld.

I tillegg til å friske opp gassisken med noen timer språkleksjon hver dag prøver vi å få litt oversikt over faglige utfordringer.

Gunn Elén er dypt konsentrert over temaet "Gender,Youth Sexuality and Hiv/Aids."

Kan det bli mer spennende.......... ?

Kveldsstemning fra verandaen med den norske skolen og internatet i forgrunnen.

I år er det bare 4 elever, hvorav 3 er barn av lærere på skolen. Det spørs om det blir siste året med aktivitet på skolen......

I morgen reiser vi til Fandriana, ca. 12 mil sørover herfra, der vi skal bo å jobbe i tilknytning til en lærerskole og poliklinikk.

Vi er tilbake på mandag med rapport.

God natt og Sov godt !!!!

Farvel Norge !!!! - 3

Den 1. oktober møtte brødrene Hansen opp og kjørte oss til Gardermoen, sammen med søster Brit og mor Marta. Overraskende og veldig trivelig var det at broder Harald, onkel Edin, tante Kirsten og tante Kari møtte opp for å forsikre seg om at vi kom på rett fly. Eirin virker litt betenkt over slektskapet med disse gamle tantene som ikke helt har forstått hvordan gamle tanter bør oppføre seg ved triste avskjeder........

Selv om avskjedsklemmene var gode, er det aldri godt å reise fra de en er glad i......

...men vi gleder oss allerede til å være sammen i jula og neste sommer !

Farvel Norge !!!! - 2

..... mot slutten av september ble det avskjed med gode kolleger, naboer og venner. Vi følte oss helt priviligerte som fikk så mye god oppmerksomhet....

.....eller er vi litt naive ??? - Kanskje det rett og slett var uttrykk for glede over at vi endelig kom oss av gårde og at roen og freden igjen senket seg over dalen.......??

De ekkje rå å veta.

Uansett, - takk for varme klemmer, gode kaker, treak, kuost, gamalost, blåost, motorsykkelskolebok, blomster, sjokolade, små minner og, ikke minst, mange gode ord på veien!

Våre gode danske venner vinker oss ut av tunet.
Etter en del nøling ser det ut til at de endelig har forstått:

Ål or nothing ..............!

Farvel Norge !!!! 1

Vi har bare dytta det foran oss, - avskjeden med alt og alle her i Norge.


Først var det familiens trofaste venn gjennom mange år som vi måtte følge til veterinærne for siste gang, -
hofter og ledd var vonde og en kald vinter til ville ikke blitt god for vår kjære Taiza, uansett Madagaskartur, -heldigvis.

Gunn 50 år, og nybakt eier av en gul Rebel...!!

Kjære Gunn!

Takk for 28 år sammen med deg, hvorav 24 som mannen din!

Gleder meg til de neste 28, og ikke minst motorsykkelturer på Madagaskar!!!

Det siste året har av og til føltes som en vandring på "den ensomme veien",
men du har gått den sammen med meg.


Takk!

Den ensomme veien ....

Det e ein ensom vei me går
eg ser det klart fra der eg står
om solen skinne litt
på meg og livet mitt
kan eg gå den ensomme veien

samen med deg

Det e`kje lett å alltid veda kor ein står
eg ser jo veien, men vett ikkje kor an går
så eg kan ikkje leda deg
men hånd i hånd kan du og eg
kanskje verna om kverandres steg

det e ein ensom vei me går
eg ser det klart fra der eg står
om solen skinne litt
på meg og livet mitt
kan eg gå den ensomme veien

samen med deg

(S. Dagsland)

Takk til de hvite englene...

Takk til de hvite englene som kom inn i livet mitt for ett år siden, først på Ål legekontor, deretter på Ringerike sykehus og sist, og mest og flest, på Radiumhospitalet i Oslo. Menn og kvinner som har ett fokus: Hvordan skal vi mest effektivt bekjempe denne fienden som ødelegger liv og helse. Etter uker og måneder sammen med disse hvite englene, kan jeg våge å tenke framover på enda mange gode dager. TAKK !

Hjelp....!

... vi trodde vi hadde sikre leietagere for bruket vårt i de to åra vi blir på Madagaskar. Nå viser det seg at de potensielle leietagerne har endret planene og vi må ut på markedet.

Det burde da være mange som kan tenke seg å bo litt utenfor tettbygd boligfelt og samtidig så sentrumsnært som det er her i Øvre-Ål.

Vi håper mange vil gi oss respons på en eller annen måte.
e vedlagt bilder.

Ring gjerne på mobil: 95 72 62 16
eller kontakt oss på e.post: arild.ha@online.no

ller ved å skrive til oss her på bloggen.

.....så er vi i gang, da.

Vi er på blåggen!
Etter lang tid på gjerdet, hopper vi ned på bloggsida, og menger oss med ungdommen, de som alt for lenge har hatt nærmest enerett på den gode kommunikasjonen via bloggen. I denne grønne blogge-enga er det plass til mange, og vi håper at mange av våre venner deler beite med oss, slik at vi kan også kan dele hverandres sorger og gleder og kanskje først og fremst, -hverdagsopplevelser.

Om noen måneder er vi forhåpentligvis vel installert på Madagaskar, enten i Fandriana eller på Antsirabe, og da har vi håp om at bloggen kan være et godt redskap for å kommunisere hjemover til barna våre, familien ellers og alle gode venner rundt omkring.

Så er vi i gang da, midt i livet....