Mer Fandriana...

Arild handler caps.

Endelig, etter 14 dager på øya uten capsen som bekrefter at nå er vi på Madagaskar, finner Arild hodeplagget som sitter godt også i motvind, på torget i Fandriana. 4kroner og 50 øre, takk.

Stemningsbilde fra torget.



Mor med barneflokken rundt seg rister peanøtter i en hjemmelaget ovn / varmetrommel. Enkelt men velegnet for å få peanøttene akkurat passe stekt uten at de blir brent.





Under sjakarandatreet, bak hekken som skiller hagen fra den røde jordeveien, finner vi murhuset som blir hjemmet vårt de neste åra.
I bakgrunnen, lærerskolen, som vi på en eller annen måte er knyttet opp til.

Verandaen utenfor huset er omkranset av klatreplanter, pasjonsblomst, som samtidig bærer både nydelige blomster og frukt som snart er høsteklar, pasjonsfrukt eller grenadell.


Panserdama i bakgrunnen er leid inn.....

Glimt fra Fandriana

...som vi nevnte tidligere, så var vi en snartur innom Fandriana, byen der vi sannsynligvis vil tilbringe det meste av tida de neste årene.

På veien kom vi over denne åpenbaringen fra planteriket, en orkidé i full utfoldelse.

Riktignok ikke helt vill, vi fant den i en leirpotte langs veien, men allikevel....







Tårnene på den lutherske kirken i Fandriana rager over blikktakene i byen.

Fandriana er ikke en stor by, til tross for at det bor ca. 33.000 innbyggere her. Byen ligger utenfor allfarvei, 4-5mil øst for hovedveien mellom storbyene Antsirabe og Fianarantsoa.

P.g.a. beliggenheten er derfor infrastrukturen ikke helt på topp. Støm og vann kommer og går i små uberegnelige doser, og telefon har vi foreløbig ikke fått til å virke. Men vi har solceller og egen vanntank på taket, samt fryser som går på gass, så vi er priviligerte i forhold til de fleste andre rundt oss.


Jentene på by´n.........


Da vi kom til Madagaskar som familie i 1984 var Marie en av de første vi ble kjent med, ei ung jente som kom på døra vår og spurte om vi trengte hjelp i huset. Siden har hun fulgt oss og hjulpet oss med mat, klær, vask og barnepass. Med sitt nydelige vesen og stille, forsiktige nærhet har hun vært en god støtte for oss.

Og nå er hun igjen på plass, som vår hushjelp i Fandriana.

Endelig på plass !

Så er vi på Madagaskar, da.
For anledningen avbildet utenfor kirkas hovedkontor, med utsikt over hovedstaden, Antananarivo, eller Tana, som vi sier her.

Trøtte etter pakking og reising, men flott å være i et land som akkurat nå vårblomstrer.........

Arild blomstrer også, sammen med gamle og nye venner i FLM (Den gassisk Lutherske Kirke).
Her sammen med bl.a. Noely, som vi har kjent i mer enn 20 år, og som i dag er leder av kirkas utviklingsdepartement.
















Skal det være et sykkelhorn, eller ti........?

Stemningsbilder fra Antsirabe nå i kveld.

I tillegg til å friske opp gassisken med noen timer språkleksjon hver dag prøver vi å få litt oversikt over faglige utfordringer.

Gunn Elén er dypt konsentrert over temaet "Gender,Youth Sexuality and Hiv/Aids."

Kan det bli mer spennende.......... ?

Kveldsstemning fra verandaen med den norske skolen og internatet i forgrunnen.

I år er det bare 4 elever, hvorav 3 er barn av lærere på skolen. Det spørs om det blir siste året med aktivitet på skolen......

I morgen reiser vi til Fandriana, ca. 12 mil sørover herfra, der vi skal bo å jobbe i tilknytning til en lærerskole og poliklinikk.

Vi er tilbake på mandag med rapport.

God natt og Sov godt !!!!

Farvel Norge !!!! - 3

Den 1. oktober møtte brødrene Hansen opp og kjørte oss til Gardermoen, sammen med søster Brit og mor Marta. Overraskende og veldig trivelig var det at broder Harald, onkel Edin, tante Kirsten og tante Kari møtte opp for å forsikre seg om at vi kom på rett fly. Eirin virker litt betenkt over slektskapet med disse gamle tantene som ikke helt har forstått hvordan gamle tanter bør oppføre seg ved triste avskjeder........

Selv om avskjedsklemmene var gode, er det aldri godt å reise fra de en er glad i......

...men vi gleder oss allerede til å være sammen i jula og neste sommer !

Farvel Norge !!!! - 2

..... mot slutten av september ble det avskjed med gode kolleger, naboer og venner. Vi følte oss helt priviligerte som fikk så mye god oppmerksomhet....

.....eller er vi litt naive ??? - Kanskje det rett og slett var uttrykk for glede over at vi endelig kom oss av gårde og at roen og freden igjen senket seg over dalen.......??

De ekkje rå å veta.

Uansett, - takk for varme klemmer, gode kaker, treak, kuost, gamalost, blåost, motorsykkelskolebok, blomster, sjokolade, små minner og, ikke minst, mange gode ord på veien!

Våre gode danske venner vinker oss ut av tunet.
Etter en del nøling ser det ut til at de endelig har forstått:

Ål or nothing ..............!

Farvel Norge !!!! 1

Vi har bare dytta det foran oss, - avskjeden med alt og alle her i Norge.


Først var det familiens trofaste venn gjennom mange år som vi måtte følge til veterinærne for siste gang, -
hofter og ledd var vonde og en kald vinter til ville ikke blitt god for vår kjære Taiza, uansett Madagaskartur, -heldigvis.